MELDINGEN FRA 6000 POLITIANSATTE:

Tror ikke reformen vil gjøre politiet bedre

SKEPTISK: Politimannen Arne Guddal i Drammen er blant de mange som er skeptiske til reformen. Foto: Erik Inderhaug.

Det store flertallet i Politiforums spørreundersøkelse tror ikke på at politiet vil komme raskere fram eller nærmere publikum. De mener det ikke er rom for å si sin mening og påvirke, og de har svært liten tillit Politidirektoratets gjennomføring av «Nærpolitireformen».



– Jeg er overraska over at resultatet av undersøkelsen er at folk er så negative. Jeg tror jo det kan bli bra, sier politibetjent Hege Sletten.

Utenfor Balsfjord lensmannskontor i Troms, skinner vintersola på en natur som vitner om store avstander. Delvis islagte fjorder. Snøkledte fjelltopper. Snart blir avstandene enda større, når reformen fører til nedleggelser av lensmannskontorer og at fire nye kommuner kommer inn under nye Midt-Troms lensmannsdistrikt.

– Vi har gått i mange år og snakket om reformen. Vi er interessert i at det skal komme på plass snart, sier lensmann Geir Harry Lofthus.

Han har samlet de fire unge betjentene på lensmannskontoret, den mer erfarne politibetjenten og tillitsvalgte Hege Sletten, samt seniorkonsulent Britt Oddveig Berg på pauserommet. De jobber på et lensmannskontor som overlever, i motsetning til 120 andre lensmannskontorer som er foreslått lagt ned. På bordet ligger dagens utgave av Nordlys, der politimesteren lover polititjeneste i alle lensmannskontorer, samt åpningstider hver dag.

– Det var en kjempelettelse å vite at vi skulle bestå, sier politibetjent Preben Buø.

Men så mye mer vet ikke de ansatte i Storsteinnes i Balsfjord. Mens Troms politidistrikt har slått fast organiseringen av stabene og de funksjonelle driftsenhetene, er det først de kommende månedene, det kommende året, at organiseringen og arbeidsmåten i de geografiske driftsenhetene blir bestemt.

– Det å ikke vite er krevende, sier Sletten.

Lensmannen er enig. Han har opplevd reformer før.

– Vi er jo spente på hvordan dette blir. Det er en stor reform, og vi er spente på hva som kommer ut i andre enden. Vi som er så gamle at vi har vært gjennom tidligere reformer, husker jo at de ikke hadde den effekten som man ønska.

Krystallklar dom

Fakta om undersøkelsen


Den første uka i januar sendte Politiforum ut en spørreundersøkelse til over 15.000 medlemmer av Politiets Fellesforbund. Undersøkelsen bestod av to deler.

Over 6000 av dem svarte på del 1 av undersøkelsen, der de ble spurt om de opplevde at politireformen går i retning av målene som er satt for den. 5963 svarte også på del 2, der de ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander om reformen og om hva reformen vil føre til.

De som fikk delta i spørreundersøkelsen er politifolk og sivilt ansatte i arbeid og politistudenter. Pensjonister og medlemmer som ikke er i arbeid i politiet ble utelatt.

Nesten 700 av de som svarte var studenter. Resten var politiansatte.

1275 personer valgte å legge igjen en kommentar om reformen eller undersøkelsen. Det store flertallet av dem har lagt igjen en kommentar om reformen.

Det er nettopp de ønskede effektene av reformen Politiforums spørreundersøkelse har dreid seg om. På en skala fra én til seks, har rundt 6000 medlemmer av Politiets Fellesforbund, hvorav nesten 700 er studenter og resten er politifolk eller sivile som er registrert med arbeidsforhold i politiet, svart på i hvilken grad de opplever at reformen går i retning av målene som er satt for den:

** 56,5 prosent er uenige i at reformen går i retning av at «Politiet skal bli bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Det nye nærpolitiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.». Bare 7,8 prosent er enige i påstanden, mens resten svarer midt på treet.

** Enda mer tvilende er de ansatte til at reformen skal sikre tilstedeværelse av et «kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor». Kun 3,9 prosent har troen. Nesten 75 prosent er uenige i at reformen går i den retning.

** Robuste fagmiljøer og tilfredsstillende beredskap rundt i landet, er de politiansatte mindre skeptiske til. Men også her er det flere som er uenige enn enige, i at reformen går i riktig retning.

** Det klare flertallet er uenige i at reformen går i retning av målsetningen om at «Utviklingen av medarbeiderskap og lederplattformen bidrar til at politiansatte på alle nivå opplever at politiets endringskultur ivaretas i den daglige utførelsen av polititjenesten.». Også her er nesten ingen enige. Flere mener imidlertid at reformen beveger seg i riktig retning når det kommer til at «Ledelse i politiet skal bygges på faglig frihet, tillit til de ansatte og tydelig ansvarsplassering.».

Hadde man fjernet de nær 700 studentene fra undersøkelsen og bare sett på de politiansattes meninger, hadde svarene gitt et enda mer negativt bilde på alle målene, bortsett fra målet om et effektivt lokalt nærpoliti. Mer detaljerte tall fra spørreundersøkelsen kan du lese i grafene på de kommende sidene.

SLIK SVARER DE POLITIANSATTE

I Nærpolitireformen står flere målsetninger for omstillingen i politiet.
De som svarte på undersøkelsen ble bedt om å svare på i hvilken grad reformen går i retning av målene under. Svarene er oppgitt i prosent.

«Politiet skal bli bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Det nye nærpolitiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.»

«Nærpolitireformen sikrer tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor.»

«Utvikle robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.»

«Tilgjengelighet og beredskap er grunnleggende for tilliten politiet har i befolkningen. Beredskapen skal være tilfredsstillende i hele landet. Alle politidistrikt skal ha tilgang på tilstrekkelig UEH-mannskaper (IP3) og alle tjenestepersoner i patrulje, unntatt særskilte patruljer som seniorpatruljer mv, skal ha IP4-klarering.»

«Utviklingen av medarbeiderskap og lederplattformen bidrar til at politiansatte på alle nivå opplever at politiets endringskultur ivaretas i den daglige utførelsen av polititjenesten.»

«Ledelse i politiet skal bygges på faglig frihet, tillit til de ansatte og tydelig ansvarsplassering.»

USIKKER FRAMTID I NORD: Lensmannskontoret i Balsfjord er ikke så negative til reformen. De tror det kan være bra med endringer og nye arbeidsmetoder. Men uten flere folk og midler, kan det bli vanskelig, tror de. Foto: Torkjell Trædal.

Usikre på nærhet og beredskap

I Balsfjord er ikke de ansatte negative til reformen i seg selv. Regionen lensmannskontoret ligger i, har allerede vært en av foregangsregionene når det kommer til politiarbeid på stedet.

– Den inneholder mye bra på kvalitet. Det er kjempebra å gjøre mer ferdig på stedet. Etterforskningsløftet er bra. Det må bare stilles krav fra ledere om at vi gjør det, sier politibetjent og plasstillitsvalgt Hege Sletten.

– Vi har startet met avhørsevaluering for eksempel. Hvis vi også kan starte med evaluering av hele etterforskninga, så er det bra, istemmer politibetjent Espen Forsell, som gikk ut av PHS i fjor sommer.

Nærhet til befolkningen fra et lokalt nærpoliti, er målet de som har svart på undersøkelsen er mest tvilende til at blir nådd. Tre av fire er uenige i at reformen går i den retning, tross i at reformen bærer navnet «Nærpolitireformen». Og dette er også noe de yngre betjentene er tvilende til – i alle fall uten ekstra politifolk.

– «Nærpoliti» er kanskje litt misvisende, sier Sletten.

De andre betjentene nikker.

– Folk må jo reise lenger til lensmannskontorene sine. I dag reiser vi for eksempel til skoler når det passer oss. Men legger man ned lensmannskontorene, så blir terskelen for å kunne gjøre sånt høyere. I så fall må det planlegges og bestemmes at man skal gjøre det i forkant, konstaterer Forsell.

– Mye avhenger på om det blir flere midler til å ikke miste den avstanden man skaper ved å legge ned kontorer. Får man ressurser nok kan reformen bli bra, i alle fall for oss, sier Preben Buø.

Og det er ressurser og bemanning resultatene står på tror lensmannskontoret. De som svarte på spørreundersøkelsen til Politiforum kunne også legge igjen en kommentar om undersøkelsen eller reformen. Ordet «sparereform» er hyppig brukt.

– Effekten er avhengig av ressursene vi får tilført. Vi skal drifte med fire-fem lensmannskontorer, sier Sletten.

– Er dere bekymra for bemanning?

– Ja, for jeg tenker at vi har et stort areal og mange kontorer. Spørsmålet er jo om vi får flere folk.

– For oss sivile er det ingen veit hva slags bemanning man trenger eller hvor oppgavene plasseres heller. Man veit ikke hvor utstedelse av pass eller våpensøknader skal behandles, for eksempel. Saksbehandlere innenfor sivil rettspleie i Målselvregionen har tatt videreutdanning og har bred og lang erfaring innenfor disse fagfeltene. Lokalkunnskap og kompetanse som saksbehandlere besitter, er særdeles viktig både når det gjelder veiledning, kultur, geografi og effektivitet. Geografiske avstander må hensyntas. påpeker sivilt ansatte Britt Oddveig Berg.

- TRAGISK UTVIKLING: Etter mange år på gata forstår Arne Guddal at det kan være nødvendig med endringer, inkludert å legge ned lensmannskontorer. Men han støtter ikke dagens retning. Foto: Erik Inderhaug.

1275 meninger

Disse har svart på undersøkelsen


Kvinner 2120
Menn 3907

Politistillinger totalt 4170
Sivile 919
Studenter/andre ansatte 877. Studenter utgjør ca. 700 av disse.

Fordeling innad i politistillinger
Politibetjenter 2313
Politiførstebetjent/Politiinspektør 634
Politioverbetjent 1147
Lensmenn 76

I Politiforums undersøkelse blir de politiansatte også bedt om å ta stilling til en rekke påstander om reformen. Også her er svarene nærmest entydige. Under en av ti er helt enige eller delvis enige i samtlige punkter. (Se svarene og grafikk litt lenger ned i saken).

Halvparten er uenige i at de får en bedre arbeidshverdag. Nærmere seks av ti er uenige i at Norge vil bli et tryggere samfunn og at det jobbes godt med kultur, ledelse og holdninger i reformen. Over sju av ti er uenige i at det er stort rom for å si sin mening og påvirke reformen positivt, i at responstiden vil bil bedre, i at polititjenesten blir bedre, samt i at de blir hørt som arbeidstakere under den pågående prosessen. Åtte av ti er uenige i at de har tillit til Politidirektoratets gjennomføring av reformen. Enda flere er uenige i at politiet vil komme nærmere publikum.

I slutten av undersøkelsen fikk de som svarte mulighet til å legge igjen en kommentar om undersøkelsen eller reformen. Overveldende 1275 politiansatte og -studenter la igjen en kommentar. Noen mener det er for tidlig å spørre politiansatte om reformen, siden den ikke er kommet langt på vei. Noen er lei negativt fokus på reformen og mener spørsmålene bygger opp under dette fokuset. Noen sier reformen vil bli bra.

Men de aller fleste påpeker hva de mener er galt med politireformen: Målene, gjennomføringen og politiets ressurssituasjon.

En av de som er skeptiske, er politioverbetjent Arne Guddal i Sør-Øst politidistrikt.

– Dette er en tragisk utvikling for norsk politi, sier han.

Den erfarne innsatslederen er kjent for å være åpen og ærlig om hva han tenker og mener – så også om politireformen.

– Jeg har ikke møtt en eneste operativ kollega eller etterforsker som ser positivt på reformen og prosessen. Og jeg møter mange kolleger i løpet av en uke. Det er et tankekors, sier Guddal til Politiforum.

Vi møter ham på politihuset i Drammen, før han gjør seg klar til nok en kveldsvakt på veiene i det langstrakte distriktet. Guddal understreker at han selv ikke er redd for endring, og at han ser behovet for å ta grep for å gjøre politiet bedre. Men han blir mer og mer skeptisk til at politireformen er den rette medisinen.

– Jeg skjønner at det kan være smart å legge ned enkelte lensmannskontorer, men ikke så mange som det planlegges med nå. Norge er et land med spesiell geografi. Jeg er redd for at om man legger ned for mange lensmannskontorer, så blir forebyggingen dårligere. Du må kjenne lokalmiljøet ditt og være en ressurs i lokalmiljøet for å lykkes med forebyggende politiarbeid. Det blir vanskelig om det kommer to politifolk en kveld, og to nye politifolk den neste.

Han merker at veldig mange er kritiske til denne utviklingen.

– De er redde for å miste kontakten med ungdommen, sier Guddal.

REINE-ORD-FOR-PENGA-GENERATOR

Over 1200 politiansatte har sagt hva de mener om reformen. Trykk på knappen under for å lese en melding fra en politiansatt. Du kan trykke så mange ganger du vil.

Mer kompliserte oppgaver

Innsatslederen medgir at det er godt mulig at politidekningen blir bedre rent beredskapsmessig etter politireformen. Spesielt om en større hendelse skulle oppstå.

– Det er positivt. Men det er ikke bare beredskap vi snakker om. Dette handler om kontakten med publikum. Jeg er kanskje litt gammeldags der, sier 47-åringen.

– Ser du selv at det er behov for en politireform?

– Det er helt klart et forbedringspotensial i politiet rundt omkring i Norge. Men personlig mener jeg det handler om å styrke allerede etablerte driftsenheter, med flere etterforskere og flere operative hoder, samt å spisse oss inn på fagfelt vi vet vi henger etter på. Men alt i alt opplever jeg at problemet er at det er for få hoder til å gjøre alle oppgavene. Den oppfatningen vet jeg at vi deler med veldig mange. Og da blir vi sårbare, svarer innsatslederen.

Guddal, med 27 år i politiet bak seg, viser til at det ikke automatisk hjelper å frigjøre mange mennesker i mellomlederstillinger og administrative stillinger for å få flere politifolk ut blant folk.

– Politikerne tror disse menneskene plutselig bare skal sette seg inn i en bil og begynne å patruljere i gata. Det blir helt feil. Oppgavene for oss som jobber ute i dag, er langt mer kompliserte enn tidligere. Vi må ha riktig kompetanse. Et hode er ikke bare et hode.

Dette handler om å rekruttere i bunn, både operativt og på etterforskning, sier Guddal.

– Skal vi lykkes med forebygging, tilstedeværelse og beredskap, må vi være flere folk. Det er et gammelt budskap, men det virker ikke som det går helt inn. Når jeg hører at 350 nyutdannede står uten jobb i dag, så stusser jeg. Politiet blir ikke mer robust hvis det ikke er flere folk som kan gjøre jobben sin. Det tror jeg ikke politikerne forstår, mener han.

SLIK SVARER DE POLITIANSATTE

De som svarte på undersøkelsen ble bedt om å ta stilling til flere påstander om reformen og hvordan de tror tiden etter den vil bli. Svarene er oppgitt i prosent.

«Norge blir et tryggere samfunn etter reformen.»

«Reformen vil bedre responstiden.»

«Politiet vil komme tettere på publikum etter reformen.»

«Det arbeides godt med kultur, ledelse og holdninger i reformen.»

«Det er stort rom for å si sin mening og påvirke reformen i positiv retning.»

«Jeg har tillit til Politidirektoratets gjennomføring av reformen.»

«Jeg opplever i stor grad å bli hørt som arbeidstaker under pågående prosess med omorganisering av politidistriktet.»

«Jeg får en bedre arbeidshverdag etter at politireformen har trådt i kraft.»

«Polititjenesten blir bedre med nærpolitireformen.»

Redde for å være kritiske

– Jeg synes politimestrene er for utydelige, også opp mot politikerne og i media. De bør fortelle hva en slik reform krever av mannskapene. Jeg synes ikke de synliggjør det nok. De har fått et mandat om å gjennomføre reformen, og det respekterer jeg, men jeg skulle ønske de kunne fortelle det mer som det er, slik de hører det fra sine mannskaper. Jeg ser på politimestre som offerlam for politiske vedtak. De må være lojale, ellers er de ikke politimestre lenger.

Han synes det er underlig at det heller ikke kommer kritiske ytringer om reformen fra mellomledersjiktet i politiet.

– Det er et kjempevakuum der. Hvis ikke skeptiske ytringer kommer fram, har politiet et problem. Istedenfor ligger det og ulmer. Folk er redde for egen posisjon. Da er spørsmålet; har vi egentlig den åpenheten vi ønsker?

– Kjenner du noen slike som er redde for å være kritiske utad?

– Å ja. Det er mange som ikke tror på dette.

Frykter ikke «svenske tilstander»

Guddal sier noe av de positive med reformen, er muligheten for de ansatte til å involvere seg i for eksempel arbeidsgrupper. Men tidspresset de ansatte i arbeidsgruppene beskriver, opplever innsatslederen som «useriøst». Presset for å nå politireformens mange og korte tidsfrister, går igjen ut over arbeidspresset i den daglige jobben – som de fleste må utføre i tillegg.

– Jeg ser personlig hvilket press de operative mannskapene i Drammen lever under. Jeg opplever lite begeistring. Mye skepsis. De føler de får flere oppgaver uten å nødvendigvis bli flere mannskaper. For meg blir derfor dette ingen «nærpolitireform», det blir en sparereform, sier han.

– Blir arbeidsutførelsen påvirket av at det er såpass mye negativitet knyttet til reformen?

– Den generelle majoriteten av politifolk er av en spesiell rase. De er stolte av jobben sin, og «glemmer» reformprosessen når de er ute for å gjøre jobben. Men det gjør noe med trivselen generelt, det er klart.

– Hvis du skal se inn i glasskula og spå hvordan du ser politiet om fire-fem år, hva ser du?

– Jeg tror ikke det kommer til å være så store endringer. Vi kommer til å jobbe mye som før. Jeg håper det vil være større og robuste enheter, men klarer ikke helt å se det slik ståa er i dag.

Guddal er skeptisk til at politiet skal klare å finne opp kruttet på nytt. Selv kjenner han flere svenske kolleger, som er veldig frustrerte etter sin politireform. Men han frykter ikke svenske tilstander i norsk politi.

– Nei, jeg tror ikke det. Det kommer helt sikkert mye bra ut av reformen også. Men skal vi klare å skape økt tillit i befolkningen og bli et bedre politi, slik alle ønsker, så må vi få flere hoder. Det kommer et punkt hvor man har blitt så effektive som man kan bli. Vi blir tilført flere og flere oppgaver, og jeg ser hvordan det sliter på folk. Politifolk er skeptiske til at politireformen vil gjøre arbeidshverdagen bedre. Denne skepsisen må lederne våre og politikerne våre ta på alvor.

SER FRAMOVER: Lensmann Geir Harry Lofthus ser fram mot å få flere avklaringer rundt reformen. De er utålmodige og føler de har ventet lenge på å komme i gang for alvor. Foto: Torkjell Trædal.

Redd for lokalkunnskapen

– Vi veit jo ikke hva publikum vil ha til slutt. Men det er nok veldig opptatt av hvor politiet er hen. At vi ikke bare reiser innom, sier Espen Forsell, politibetjent i Balsfjord i Troms.

Han har kveldsvakt i dag. De første 45 minuttene av vakta vil han bruke på å møte en makker fra lensmannskontoret i Bardufoss. Deretter patruljerer de sammen i én bil. Halvannen time av vakta går med til slik reise, men etter planen er den ordningen over snart. Framtiden derimot, er fortsatt noe usikker.

– Jeg er jo redd for at det blir vanskelig å reise langt for å patruljere. Det viktigste for meg er beredskapen, at vi kommer raskt nok fram når det gjelder, sier Forsell.

De ansatte på lensmannskontoret sier de er redd for at lokalkunnskapen kan glippe hvis avstandene blir større og de må kjøre lenger. Og hvis kompetanse forsvinner. I dag bruker de operative mannskapene den sivilt ansatte på kontoret som oppslagsverk, forteller de.

De føler seg godt involvert gjennom fagforening og regionlensmannen så langt i reformarbeidet.

– Men vi har klaget på at vi fra sentralt hold først fikk beskjed om at vi ikke kunne klage på beslutningene om lensmannskontorene, men bare på prosess. Og rett før jul fikk vi vite at man kunne klage på beslutningene også. Det var et lite sjokk. PF kunne kanskje lagt mer vekt på selve tjenestestedene i sine høringssvar, hvis vi visste det, sier politibetjent og plasstillitsvalgt Sletten.

– Dere snakker varmt om målene for reformen. Om politiarbeid på stedet og etterforskningsløftet. Er sikre på at det blir noe av det her?

– Det er et godt spørsmål, sier betjent Preben Buø.

– Uansett om vi ikke får penger, så kan det jo være sunt å gå inn og se på hvordan vi gjør ting, mener Sletten.

Det tror lensmannen også. Og han vil at denne reformen skal evalueres bedre enn den forrige.

– Jeg tror vi er på riktig tidspunkt nå i alle fall. Vi er motiverte til å gjøre ting på en bedre måte. Og jeg håper at den evalueringa som skal gjøres av reformen gjøres skikkelig, sier lensmann Lofthus.


Les Politidirektoratets svar: - Tar svarene på største alvor
Les justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsens svar: - Skulle gjerne sett at det var annerledes
Opposisjonspartiene: - Uholdbart






DEL SAKEN MED ANDRE
Facebook





TILBAKE TIL POLITIFORUM